Begreper innen transport

Transport-, logistikk- og speditørindustrien, som i seg selv har mange navn som hovedsakelig dekker det samme, er en virksomhet som kaster seg rundt til høyre, venstre og midten i industriens sjargonger og terminologier. Hvorfor eksisterer all denne transportterminologien og disse forkortelsene for noe så enkelt som transport av varer? For folk utenfor bransjen kan det virke forvirrende, og det resulterer ofte i flere spørsmål enn svar.

Det er mange grunner. De dekker hele spekteret. På den ene siden er de et profesjonelt verktøy for å definere nye vilkår og betydninger. Dette for å skape en universell industristandard på tvers av flere språk og geografiske områder. På den annen side har de til hensikt å være et verktøy som skaper en fiktiv barriere for uinviterte, og dermed distansere bransjen fra resten av den kommersielle verden, for å skape en økt oppfattelse av profesjonalitet.

Bruken av språk som gir transportindustrien et dårlig rykte

Problemet er ikke at industrien har utviklet sitt eget «parallelle» språk eller at den kommuniserer med forkortelser. Derimot er det en bransje som har omfattende samhandling med andre sektorer og mennesker, for eksempel selgere og kjøpere av varer, regjeringer, banker og alle andre som deltar i internasjonale aktiviteter hvor produkter skal krysse internasjonale grenser.

Og det er her problemet oppstår. Transportbransjen er stolt, men dessverre er denne stoltheten ofte uttrykt som en arrogant forventning om at alle kjenner til uttrykkene og begrepene som brukes. Videre forventer industrispråket ubevisst at mottakeren skal ha detaljert kunnskap om alle fasene av denne ellers enkle operasjonen, som kan virke både avskrekkende og frustrerende på samme tid.

Alt dette begrenser den ellers produktive kommunikasjonen, og resultatet er at reelle problemstillinger, uavhengig av hvem som har skylden, ofte ikke blir fanget opp i tide. Den samlede effekten er en bransje som er kjent for å levere dårlig service og ikke oppfylle løfter. Det er synd at terminologien, som egentlig burde øke produktiviteten, blir ødelagt av meningsløse fraser som igjen kaster mørke skygger over transport- og logistikksektoren som helhet.

De viktigste fagtermene innen transport og logistikk

For et utrent  øye kan det nesten være umulig å skille den nødvendige terminologien fra bransjens meningsløse fraser. Vi kan ikke dekke alt, men vi har valgt de mest brukte begrepene innen transport, og som vanligvis forårsaker stor forvirring. Vi vil prøve å forklare deres betydning og dele de meningsløse uttrykkene vi har hørt i forbindelse med dem.

På denne måten vil du forhåpentligvis være bedre rustet til å tolke kommunikasjonen fra transportleverandøren, stille tøffere spørsmål, og få et bedre svar i retur.

Handelsbetingelser

For all internasjonal frakt av varer er det en avtale mellom avsender og mottaker av godset. Denne avtalen, skriftlig eller muntlig, må inneholde når, eller rettere hvor, eierskapet av varene, og derved kostnaden for frakt, overføres fra avsenderen til mottakeren. Gjør den ikke det må dere komme til enighet før du bestiller transporten. Heldigvis er det en global standard for å definere overføringspunktet. Standarden er et sett av vilkår og forkortelser som er knyttet til en bestemt geografisk plassering, vanligvis en by eller flyplass, og derved definerer punktet for overføring av kostnadene.

Samlet sett omtales disse vilkårene ofte som klausuler, incoterms eller bare vilkår, og noen ganger er de til og med helt utelatt. I dette tilfellet brukes de spesifikke vilkårene direkte og ofte i forkortet tilstand. Den mest brukte innen import er EXW og FOB, også kjent som Ex-Works og Free On Board, og for eksport DAP og CFR, også kjent som Delivered At Place og Cost and Freight. Du kan også oppleve sistnevnte som DDU, som står for Delivered Duty Unpaid, som er et utdatert begrep som opprinnelig trådde ut av kraft i 2010. I tillegg kan du se begrepet Ab, som stammer fra latin og betyr «fra». Den brukes hovedsakelig i forbindelse med ab fabric, som har samme betydning som EXW – mottakeren er ansvarlig for transporten helt fra fabrikken.

Vilkårene kan ikke bare skape forvirring, men de brukes også ganske løst i bransjen. For eksempel vil man ofte se en speditør referere til EXW-kostnader eller DAP-kostnader. Det skaper forvirring fordi EXW og DAP definerer hvilken part som må betale for hvilken del av transportprosessen. Men EXW-kostnader refererer ofte kun til transportprosessen og tollklareringen som dekker delen fra avsenderens adresse til varene er ombord på skipet, toget eller flyet i opprinnelseslandet. På samme måte refererer DAP-kostnader ofte kun til transport fra havnen, flyplassen eller terminalen i mottakerlandet til mottakerens adresse. Hvis man er i tvil, er det alltid fornuftig å definere både «fra» og «til» i spørsmålene til transportselgeren. For eksempel: «Dekker denne kostnaden transport fra EXW Shanghai til levering på adressen min i Oslo?».

Hvem er hvem?

Det er mange forskjellige roller innen transport og logistikk, og hver og en har flere navn. De to viktigste funksjonene, ifølge oss, er avsenderen og mottakeren.

Transportøren er selskapet eller personen som er oppført som avsender av varene og ofte refereres til som selger, avsender, leverandør, entreprenør eller bare fabrikk. Disse vilkårene er verdt å merke seg fordi vi ofte leser kommunikasjon der avsenderen får skylden for å forsinke forsendelsen. Vanligvis argumenteres det med at produktet ikke var klart i tide, eller at dokumentene ikke var tilgjengelige før dokument-cut-off.

Mottakeren har også mange navn, inkludert mottaker eller BCO (benefical cargo owner). Det er selskapet eller personen som mottar varene og er skrevet på konnossementet. Den som produktene tilfaller. I sjeldne tilfeller blir varene overført til en ny virksomhet eller person under transitt. I dette tilfellet kalles den nye mottakeren endorsee.

Det er et mer eller mindre et standard unntak fra dette innenfor kurértransport. Her er begrepet reciever vanligvis brukt til den personen som har inngått avtale med kurérfirmaet. I virkeligheten betyr det at mottakeren i dette spesielle tilfellet ikke nødvendigvis er den faktiske mottakeren av varene. Her vil personen som mottar varene bli referert til på dokumentene under levering.

For å lære mer om de andre rollene innen transport, bør du lese vår artikkel om internasjonal transport her.

All-in-pris

En av betingelsene innenfor transport, som er satt for å forvirre folk, og som også blir brukt altfor ofte og tilfeldig, er all-in. Den refererer vanligvis til prisen på transport og tilleggstjenester, men uten at det helt blir riktig definert hvilke eksakte tjenester som er inkludert. Derfor vil det alltid være en god idé å vite nøyaktig hva slags ekstra kostnader som kan dukke opp i tillegg til denne all-in-prisen. For eksempel er kostnaden for toll og mva (MVA) vanligvis ikke inkludert. Kostnadene for spesialhåndtering og ekstraavgifter er vanligvis ikke inkludert i all-in-prisen.

For å forstå totalprisen på transporten er det dessverre nødvendig å be om en faktura. Du vil imidlertid ofte oppleve at transportleverandøren ikke er i stand til å gi ut fakturaen ved bestilling. Man må også være oppmerksom på at kostnader til Skatteetaten i form av importavgifter, mva og spesielle importavgifter ikke er en del av transporten og skal derfor settes av separat – og ofte direkte til Skatteetaten.

Levering med sidelaster, lift eller besima

Har ingenting annet blitt ordnet, leveres en fraktbeholder vanligvis bakpå en lastebil (også kalt chassiset). Det betyr at du må tømme den fra en høyde på ca 130 cm, noe som kan være upraktisk hvis du ikke har en rampe eller et lager med høyt gulv.

Alternativt kan det avtales andre ordninger før leveransen. Her er vilkår som sidelaster, lift eller besima vanlige, selv om de alle refererer til det samme. Nemlig en kran festet til trucken, som er i stand til å løfte beholderen og plassere den på bakken ved siden av trucken.

Denne typen levering er populær fordi den er billigere enn det vil være å få en separat kranbil ut for å løfte containeren ned på på bakken. Imidlertid er det visse begrensninger, for eksempel at beholderen kun kan plasseres på venstre side av trucken. Har man behov for at containeren åpnes i en spesiell retning, og det ikke er nok plass til at lastebilen kan snu, er det derfor en god idé å komme til enighet på forhånd om den skal lastes med døren mot førerhuset eller bakenden av lastebilen.

Er det nok tid til rådighet?

Innenfor transport- og fraktverdenen refererer begrepet «tid til rådighet» til den tiden du har tilgjengelig før eieren av et bestemt utstyr må ha det tilbake. Eksempelvis når du tar i mot en container, har du vanligvis tre dager til å tømme og returnere den til eieren, slik at firmaet kan sette den tilbake i omløp.

Hvis du ikke returnerer containeren innen denne fristen, tilkommer det et gebyr for hver ekstra dag du beholder den. Denne avgiften er kjent som tilbakeholdelse eller detention, og denne døgnprisen går vanligvis opp for hver dag som går.

Detention skal ikke forveksles med overliggetid, som er beløpet du betaler for å leie plass til containeren hvis du ikke er rask nok til å tollbehandle den og fjerne den fra havnen etter at den ankommet.

Tillegg er ikke bare tillegg

I transportbransjen kan det virke som at det er en endeløs mengde ekstra tillegg. De man ofte møter inkluderer oljetillegg, valutatillegg, krigsrisiko (war risk surcharge), tillegg for overbelastning og høysesongavgifter. Ved siden av disse gebyrene finnes det gebyrer for inspeksjon, karantene, dokumentasjon og mange andre mer eller mindre forutsigbare hendelser.

Felles for alle de nevnte avgiftene, og de som ikke er nevnt, ligger i betydningen av å forstå hva de medfører. Det er også viktig å vite om de er reelle og noe du blir nødt til å akseptere når du inngår en avtale med en transportleverandør.

Vi kan ikke nevne alle i denne artikkelen, men vi oppfordrer deg som transportkjøper til å være kritisk når du presenteres for ekstra avgifter. På Transporteca føler vi at ekstra kostnader skaper forvirring, usikkerhet og frustrasjon. Derfor vil ikke kundene på vår portal oppleve dem.

Transportformer

Speditører organiserer seg i divisjoner eller avdelinger, hvor hver er ansvarlig for en bestemt transportform. Dette kan være en avdeling for sjøfrakt, en avdeling for luftfrakt, en avdeling for veitransport og muligens en egen avdeling for ekspress- og budtransport. Jernbanetransport vil avhenge av ruten og ligge under enten sjøfraktavdelingen eller veitransportavdelingen.

Denne oppdelingen kan skape forvirring da du som transportkjøper må bestemme hvilken transporttype du trenger før du vet alle detaljene i hver tjeneste. Du må bestemme deg for videre å kunne bli veiledet til riktig person i riktig avdeling. Når du omsider har landet transportforespørselen din hos en bestemt del av organisasjonen, vil det være nær sagt umulig å få innblikk i alternative transportmåter. Grunnen til dette er enkel. Hvis du flytter forespørselen din fra én transportform til en annen, og dermed fra én avdeling til en annen, flyttes også fortjenesten på forsendelsen din. Derfor kan det som speditør være vanskelig å «gi opp» en forsendelse og overføre den til en annen avdeling.

Det er imidlertid svært sjelden at type transport avgjør hvilken tjeneste som er best for transportkjøperen. Den beste servicen avhenger mye mer av når varene kommer til destinasjonen, hvor godt tjenesten utføres og hvor mye det koster. Hvis disse faktorene er kjent, er det, for de fleste, langt mindre relevant om produktene fraktes med fly, skip, lastebil eller tog – eller hvis tjenesten er en kombinasjon av flere alternativer.

For å gjøre det enda mer komplisert; Det er også mulig å velge en kurértjeneste eller ekspresstjeneste. Ordkoden i seg selv kan virke litt forvirrende fordi de begge dekker forsendelser med et budfirma som UPS, FedEx og TNT, men også forsendelser med «one man with a van» -tjenester. Dette er en sjåfør med en varebil, som eksklusivt transporterer lasten din fra fraktadressen og rett til leveringsadressen. Kurér- eller ekspresstjenester med veletablerte budfirmaer kan foregå med veitransport, som er et typisk tilfelle i Europa, og via luft, som har slående likheter med standard luftfrakttjeneste.

Her på portalen viser vi alle relevante transportformer for hvert søk som blir gjort. Vi viser all relevant informasjon og variabler som trengs for å ta best mulig avgjørelse som transportkjøper.

Ikke vær redd, bare spør!

Hvis bestilling av transport og tilhørende kommunikasjon blir for komplisert, husk at frakt og logistikk er en gjennomsiktig og grei operasjon. Det krever ikke en høy utdannelse for å gjøre jobben som speditør. Kanskje det er grunnen til at det kan virke som om industrien som helhet lider av lav selvtillit, som materialiserer seg i et behov for å skape sitt eget språk for å gjøre seg mystiske overfor omverdenen. Dessverre skaper dette også en eksponentiell økende vekst i e-postkommunikasjon, misforståelser – og i praksis ofte uventede kostnader eller unødvendige forsinkelser.

Ikke la deg skremme av uforståelig fagspråk, forkortelser eller bransjens meningsløse fraser. I stedet kan du gripe muligheten til å stille spørsmål og lære å forstå hvordan tingene henger sammen. Det hjelper ofte å markere og validere ferdighetene til speditøren. Får du ikke et klart svar er det sannsynligvis fordi de ikke har kunnskap selv, og da er de kanskje ikke den rette samarbeidspartneren.

Vi har forsøkt å dekke noen av de viktigste betingelsene. Det finnes utvilsomt fagtermer og meningsløse fraser som vi ikke har nevnt. Send oss noen ord via chat eller e-post dersom du har noen vilkår du synes vi skal nevne til fordel for leserne våre. Vi kan ikke love at vi vet meningen med alt som blir sagt i bransjen, men vi vil gjøre vårt beste for å finne ut av det.

Skrevet av Morten Laerkholm, administrerende direktør og grunnlegger, Transporteca