Har du noen gang hørt begrepet «konnossement»? Hvis du er innen internasjonal handel har du sannsynligvis allerede blitt overveldet av hundrevis av forsendelsesvilkår som sirkulerer innen shippingindustrien. Vi vet at det kan være vanskelig å holde styr på, men frykt ikke, vi er her for å hjelpe.
For det første vil vi gå over en av de viktigste dokumentene med hensyn til sjøfrakt. Kanskjedu allerede har vært borti begrepet Konnossement (Bill of Lading på engelsk, forkortet til B/L), eller den tilsvarende motparten til Sjøfraktbrev (Sea Waybill på engelsk)? Med dette innlegget vil vi fortelle deg alt du trenger å vite om Konnossement og Sjøfraktbrev, hvordan de skiller seg fra hverandre, og hvilket som er mer gunstig for deg.
Konnossementet eller B / L er et multifunksjonsdokument innen internasjonal handel og gjelder spesielt sjøbåret last.
De fleste nasjonale lover om sjøtransport er basert på de internasjonale konvensjonene som regulerer konnossementer: Haagreglene (1924), Haag-Visby-reglene (1968) og til slutt Hamburgreglene (1978). Naturligvis ble disse konvensjonene opprettet for å fungere som et sett med ensartede regler for utstedelse av konnossement, samt andre transportdokumenter, og for de involverte partenes rettigheter, ansvar og forpliktelser når de inngår i en handel og er under kontrakt.
Kort sagt har et konnossement tre hovedfunksjoner:
Konnossementet virker først som kvittering mellom avsenderen og transportøren. Når så eierskapet har blitt overført til en tredjepart (deg), blir det en kontrakt mellom transportøren og tredjeparten. Avtalen er at transportøren må overgi lasten mot overlevering av det opprinnelige konnossementet fra den rettmessige eier.
Konnossementer blir ofte omtalt som «omsettelige», men det er mer korrekt å referere til dem som «overførbare», noe som betyr at eierskapet til varene kan overføres fra en part til en annen frem til levering. Den som konnossementet har blitt godkjent til, og som rettmessig bærer konnossementet på destinasjonen, har rett til å hente ut frakten fra lasten.
Når et konnossement overføres til en tredjepart, må rettighetshaveren godkjenne den. Godkjenning utføres ved å skrive på konnossementet hvem eierskapet på varene blir overført til, og ved å signere godkjenningen.
Som nevnt fungerer konnossementer som bevis for «transportavtalen», som er avtalen mellom transportøren og kunden og som tillater at transportøren transporterer kundens last. Kontrakten spesifiserer vilkårene, betingelsene og forpliktelsene til både avsenderen og transportøren i forhold til transporten av den spesifikke lasten.
Av alle de ovennevnte grunner, og for din egen del, anbefales det at alle avtaler alltid er skriftlige for å unngå uenigheter om ansvar og eierskap av lasten til enhver tid og sted.
I utgangspunktet har en transportør tre hovedansvar ved et konnossement:
Konnossementet er et grunnleggende dokument i de fleste internasjonale handler, og en tredjepartskjøper vil handle i henhold til lastebeskrivelsen skrevet på den. Derfor er det avgjørende at transportøren angir eventuelle feildeklarasjoner utført av avsenderen i konnossementet. Hvis transportøren ikke gjør det, påtar han seg ansvaret på avsenderens vegne i forhold til «bona fide-kjøper» (en kjøper som kjøper i god tro).
Et eksempel:
Du har kjøpt 1500 T-skjorter fra en leverandør i Kina. Avsenderen drar for å levere T-skjortene til transportøren din, og sier at boksene inneholder 1.500 T-skjorter. I virkeligheten leverer han kun 1000 T-skjorter.
Ubevisst spesifiserer transportøren lastedetaljene på konnossementet, inkludert mengden (1 500 T-skjorter), og utsteder konnossementet til avsenderen i bytte for varene. Det han burde ha gjort var å sjekke lasten for å sikre riktig beskrivelse av lasten.
Når du har betalt leverandøren din totalbeløpet for dine 1500 T-skjorter, vil han overlevere konnossementet til deg.
Når varene dine kommer til bestemmelsesstedet, må du gi tilbake konnossementet til transportøren som aksept for levering. Men nå skjønner du at forsendelsen bare består av 1000 T-skjorter, noe som betyr at du mangler 500 T-skjorter i henhold til det som står på konnossementet.
I et slikt tilfelle er transportøren nå forpliktet til å kompensere deg for de manglende 500 T-skjortene, da han ikke sjekket lasten før utstedelse av konnossementet. Imidlertid er transportøren også berettiget til å stille krav mot avsenderen for å få pengene tilbake – hvis han kan bevise at avsenderen faktisk bare leverte 1000 T-skjorter.
I praksis setter transportører i dag ofte «sies å inneholde» på konnossementet for å unngå dette problemet. På denne måten kan de ikke holdes ansvarlige for verken kvantiteten eller kvaliteten på lasten ved mottak, med mindre tap eller skade oppstod mens den var i transportørens besittelse.
Personen som viser frem et originalt konnossement på en forhåndsbestemt destinasjon har den umiddelbare rett til å godta levering av lasten (med mindre noe annet antyder dårlige hensikter). Etter det er transportøren som mottar dette konnossementet fritatt ethvert ansvar i det han leverer ut lasten, dersom det det skulle vise seg at innehaveren av konnossementet faktisk ikke var den riktige mottakeren.
Motsatt, dersom transportøren frigir lasten uten mottak av et konnossement, truer det hans posisjon overfor innehaveren av rettighetene til lasten. Skulle transportøren frigjøre lasten uten mottak av en godkjent konnossement, kan han bli utsatt for ubegrenset ansvar, inkludert følgeskader.
Dessuten sikrer transportørens ansvar for å frigjøre lasten til den berettigede parten avsenderen (selgeren) at hans last ikke vil bli levert før betalingen er sikker. Tilsvarende forsikrer denne avtalen mottakeren (kjøperen) at ved å betale varene vil leveringen finne sted.
Ansvaret for å ta vare på varene er både regulert i loven, samt ledes av sunn fornuft og anstendighet. Denne forpliktelsen gjelder også transportørens ansvar for å sikre en riktig beskrivelse av lasten.
Vanligvis er et konnossement utstedt i tre originale dokumenter, og må spesifisere følgende:
Ditt firma i Norge ønsker å kjøpe varer fra en leverandør i Kina. Leverandøren leverer varene til din valgte transportør (et speditørselskap), og til gjengjeld vil han få et konnossement som kvittering for lasten. Varene vil nå bli lastet på skipet og være på vei til deg.
Når leverandøren har mottatt hele beløpet for varene, vil han videresende konnossementet til deg.
Hvis du ønsker å gjøre det har du nå, mens de er i transitt, rett til å videreselge varene dine til den du måtte ønske ved å godkjenne konnossementet til en ny eier.
Når varene kommer til destinasjonen må du (eller ny eier) presentere konnossementet for transportøren for å bevise eierskap og ta hånd om varene.
En Telexutgivelse er en bekreftelse gitt av transportøren ved avreisehavnen til ankomsthavnen som tillater frigivelse av lasten uten å sende inn en kopi av det originale konnossementet. Dette pleide å gjøres via telex, derav navnet. I dag gjøres dette vanligvis via e-post, men noen ganger er det også mulig å bare oppdatere bekreftelsen i rederiets interne system.
Bruk av av telexutgivelse er selvfølgelig både raskere og mindre komplisert enn å be om at konnossementet skal sendes av kureren til mottakeren og senere returneres til ankomstagenten på destinasjonen, noe som i noen tilfeller kan forsinke levering av lasten din.
En typisk situasjon der du kan dra nytte av en telexutgivelse er når:
I dette tilfellet anbefaler vi deg å be din leverandør om å ordne en telexutgivelsel fra transportøren, da dette overfører eierskapet til lasten til deg (mottakeren), og du vil kunne ta hånd om den uten å ha det originale konnossementet. På denne måten vil du spare både stresset og pengene for å få det originale konnossement sendt til deg.
I praksis sender avsenderen det opprinnelige konnossementet til transportøren ved lasteporten og instruerer transportøren om å utstede en telexutgivelse. Agenten ved lastehavnen vil da vil da informere agenten ved ankomsthallen om at det originale konnossement er mottatt, og lasten som er dekket under den kan leveres ut til den angitte mottakeren uten å sende inn et originalt konnossement.
Sjøfraktbrevet (noen ganger også referert til som en Express Release) er et dokument utstedt av transportøren til avsenderen i bytte for lasten.
På mange måter er et sjøfraktbrev identisk med et konnossement, men på noen få viktige punkter er det også fundamentale forskjeller. Vi vil nå se på disse forskjellene.
Et sjøfraktbrev har to funksjoner:
Som du kan se er formålet med sjøfraktbrevet likt det som er ved et konnossement, men i motsetning til konnossementet fungerer ikke sjøfraktbrevet som «et dokument på eierskap», noe som utgjør en betydelig forskjell.
Siden det ikke fungerer som «et dokument på eierskap» innebærer det at sjøfraktbrevet ikke er omsettelig, eller, med bedre ord, ikke-overførbart. Dette betyr at lasten som transporteres ikke kan overføres (selges), og lasten derfor kun kan utstedes til en bestemt mottaker som er utpekt av avsenderen. Dersom avsenderen ønsker å endre instruksjonene, må slike forespørsler gjøres skriftlig og er avhengig av transportørens aksept.
Som følge av dette kreves det ikke at Sjøfraktbrevet sendes til transportøren for at lasten skal bli utgitt. Men da lasten kun kan leveres til en mottaker spesifisert av avsender blir likevel utvekslingen irrelevant. Ikke desto mindre er transportøren fortsatt forpliktet til å sikre mottakerens identitet ved levering, hvorav mottakeren må bevise sin identitet for å kunne hente ut leveringen.
Det er vanlig å bruke Sjøfraktbrev i stedet for konnossement når mottakeren har betalt for varene på forhånd, dvs. før varene sendes. I tillegg utføres mange handler med sjøfraktbrev når mottakeren av lasten er kjent for transportøren, for eksempel når det sendes mellom tilknyttede selskaper, eller hvis det er stor tillit mellom avsenderen og mottakeren.
Sjøfraktbrev er også ofte gunstige å bruke når det ikke forventes overføring (frakt) av lasten under transitt (dette krever et originalt konnossement). På denne måten sendes varene direkte til den spesifiserte mottakeren, og det er ikke nødvendig at lasten blir «utgitt», da det ikke utstedes konnossement ved bruk av sjøfraktbrev. Dette sparer mye tid på papirarbeid, så vel som penger brukt på fraktgebyrer.
Hovedforskjellen mellom konnossementet og sjøfraktbrevet er det faktum at konnossementet er «omsettelig» og sjøfartbrev ikke er det.
Det er vår erfaring og generelle oppfatning at 95% av transportkjøperne som bruker nettstedet vårt til å importere varer, kunne ha nytte av å bruke et sjøfraktbrev i stedet for et konnossement. Vi vil her oppsummere hvorfor.
Bedriftene som drar nytte av Transportecas tjenester er vanligvis små eller mellomstore, og er enten nye i fraktverdenen, eller har begrensede importbehov.
Ved import vil derfor våre kunder mest sannsynlig alltid:
Hvis de to ovennevnte kriteriene er oppfylt, mister et konnossement sin relevans, og er egentlig ikke nødvendig. Dette fordi et konnossement sikrer at varen er mottatt før levering kan skje, og at varene leveres til rettighetshaveren av varene (dersom eierskapet er endret under i transitt).
Hvis du bruker et sjøfartbrev som alternativ til et vanlig konnossement, vil dette i stor grad forenkle prosessen. Det vil si at du vil unngå kostnadene og bryet med å overføre originaldokumenter. Derfor anbefaler vi deg alltid å sende lasten under et sjøfraktbrev.
Hvis leverandøren insisterer på å utstede det originale konnossementet, og du ikke planlegger å selge varene under transitt, anbefaler vi deg å spørre ham om en telexutgivelse, som igjen vil gjøre papirarbeidet og prosessen med å overføre dokumentene mye enklere.
Konklusjonen er at et sjøfraktbrev nesten alltid er å foretrekke for våre kunder – hvis du har betalt for varene dine før frakt, og hvis du også er mottaker, dvs. at ingen overføring av varene vil bli gjort under reisen.