For de som har tenkt å importere produkter fra Kina, er det greit å vite om det kinesiske eksportlisenssystemet. Importerer du fra et selskap som ikke har lisens til å eksportere, er det fare for forsinkelser eller ekstra uventede kostnader – som lett kan unngås med litt forberedelser. Les her hvordan systemet er bygget opp og hva du bør være oppmerksom på.
Bakgrunn
Kina har brukt eksportlisenssystemet siden 1950 for å kontrollere hvem som eksporterer hvilke produkter og mengden som eksporteres til forskjellige land.
Reglene ble utkrystallisert på 80-tallet, da det ble bestemt at kinesiske selskaper som har til hensikt å eksportere varer fra Kina må innhente tillatelse fra handelsdepartementet (eller MOFCOM), og deretter registrere seg lokalt for å bli et såkalt utenrikshandelsselskap – dvs. godkjent. for eksport (Foreign Trade Company – FTC).
Hva er en eksportlisens?
Det finnes i hovedsak to typer eksportlisenser i Kina. Det generelle og det spesifikke. Dersom en utenrikshandelsbedrift har en generell eksportlisens, trenger de ikke å søke om tillatelse for hver enkelt forsendelse, så lenge produktene de sender er innenfor godkjente produktgrupper og kvanta.
Næringsdepartementet publiserer jevnlig en liste over produktgrupper som det skal søkes om spesifikke eksporttillatelser for. Dersom et utenrikshandelsselskap ønsker å eksportere et produkt som står på denne listen, må det søkes eksportlisens for hver enkelt forsendelse. Se et eksempel på denne listen (last ned i Excel-format – kun tilgjengelig på kinesisk på MOFCOMs nettside) og en oversettelse av publiseringen av denne listen her.
Hvem er ansvarlig for eksportlisensen og hva er risikoen?
Som utgangspunkt er det eksportøren som er ansvarlig for å ha eksportlisens for produktene de skal eksportere fra Kina.
Hvis en eksportør i Kina sender varene sine til f.eks. Norge, og ikke har nødvendig eksportlisens, så kan det sammenlignes med å reise til flyplassen uten pass når du skal reise. Produkter kan derfor ikke forlate Kina før det foreligger eksportlisens, og dermed oppstår de første forsinkelsene, da forsendelsen vil bli stoppet på lageret inntil lisensspørsmålet er løst.
Dette er en utfordring man oftest ser i det sørlige Kina, typisk i Guangdong-provinsen, f.eks. med varer fra Guangzhou eller Shenzhen. Årsaken er at noen av disse produsentene i Sør-Kina velger å kjøre varene sine over grensen til Hong Kong, og eksportere fra en Hong Kong-selskapsadresse i stedet for sin kinesiske adresse. Hong Kong er en frihandelssone, og det er derfor ikke krav om eksportlisens når produkter eksporteres herfra. På denne måten slipper eksportøren kostnadene forbundet med å få eksporttillatelse.
I tillegg til forsinkelsen av produktene du importerer fra Kina, hvis du importerer fra en ulisensiert produsent, er det tilleggskostnadene forbundet med å løse lisensieringsproblemet.
Systemet fungerer slik at bedrifter som ikke har eksportlisens kan bruke eksportlisensen til andre bedrifter. Dette er en praksis som er utbredt spesielt i Sør-Kina. Det vil dermed være et Foreign Trade Company som fremgår av handelsdokumentene og som i utgangspunktet er eksportør av produktene under egen eksportlisens.
Men å bruke et slikt selskap, også kjent som en kommersiell agent, er ikke uten kostnader. Dersom det benyttes en handelsagent, bør det være den faktiske eksportøren som velger agenten og betaler for denne tjenesten. Imidlertid hender det ofte at det er speditørens kinesiske forretningspartner som finner denne agenten for å få frakten raskere sendt, og for å få varene sendt til Norge raskere. I dette tilfellet vil speditøren bære kostnadene og forvente at de betales av enten eksportøren eller deg som importør før du kan få varene levert i Norge.
Kostnaden for en slik salgsagent varierer avhengig av type produkt og hvem som brukes. Det vil imidlertid typisk være en lavere kostnad dersom den kinesiske produsenten bærer det enn om du må bære det som importør. Eksempler varierer fra ca. $200 opptil 1,5 % av lastens verdi.
Hvordan finner jeg ut om min kinesiske produsent har en eksportlisens?
Det enkleste er å spørre når du inngår handelsavtalen med produsenten. Hvis du ikke får et klart svar, er det ofte et tegn på at de ikke har eksportlisens selv. I så fall bør du dokumentere i dine forhandlinger at ansvaret for å sikre eksportlisensen og kostnadene forbundet med den er produsentens. På den måten, hvis det gjelder speditøren som ordner eksportlisensen, kan de fakturere produsenten i Kina direkte.
Min produsent i Kina har ikke eksportlisens – hva gjør jeg?
I tilfeller hvor produsenten tydelig oppgir at de ikke har eksportlisens, har du noen forskjellige muligheter. For å være sikker på at det ikke er noen overraskelser, kan du kjøpe produktene dine under Incoterm kalt FOB – eller Free On Board. Det betyr at produsenten er ansvarlig for transporten frem til produktene er lastet på skipet, og dermed også ansvarlig for alle kostnader forbundet med at varene forlater landet.
Det du må være klar over med forskjellen på å kjøpe produktet FOB i stedet for direkte fra fabrikk er at totalprisen du må betale produsenten kan øke mer enn kostnadene forbundet med transport fra fabrikk og lasting på skipet. Den totale produktkostnaden før varene leveres til din adresse i Danmark kan derfor øke.
Alternativt kan du lage en kjøpsavtale under Incoterm kalt EXW – eller Ex-Works, men insistere på at det er produsenten som skal ordne eksportlisensen. I så fall må du informere speditøren om dette, og spesifikt instruere dem om ikke å ordne eksportlisensen med mindre de mottar betaling direkte fra produsenten.
Det siste alternativet er å spørre speditøren hvilken kostnad det er forbundet med å bruke en handelsagent. Den vil normalt først kunne opplyse om kostnaden etter at den er pådratt, hvorfor denne har størst usikkerhetsmoment.
Hvor kan jeg lese mer?
Vi har inkludert noen engelske kilder hvor du kan lese mer om kinesisk eksportlisens: